Etterdønninger av fornorskningspolitikken eksisterer fremdeles i dag og vil også påvirke fremtidens generasjoner. Det er arven etter fornorskningen som vi ser konsekvensene av i dag, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Fornorskning av samer og kvener var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord fra 1850- til 1950-talet. Fornorskingspolitikken i nord sto sterkest fra 1870-talet og fram mot 1950-talet, og var særlig gjeldende for minoritetene i Finnmark og Nord-Troms. (kilde: Norgeshistorie.no)
Etterdønninger av fornorskningspolitikken eksisterer fremdeles i dag og vil også påvirke fremtidens generasjoner. Det er arven etter fornorskningen som vi ser konsekvensene av i dag, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).
– Jeg husker at pappa fortalte at når han begynte på skolen kunne han bare finsk eller kvensk og fikk beskjed om at her skal vi ikke høre det språket. Han fikk smekk på fingrene […]
Fornorskninga er ikke over, men de politiske vedtakene er avviklet. Likevel er virkningen av fornorskninga er fremdeles tilstede, og og kunnskapsløsheten om dette er stor i den norske almuen. Det sier Per Oskar Kjølaas, tidligere […]
Finnmarks historie er en broket forestilling av språklige og kulturelle motsetninger. Jeg vokste opp i en tid med en gryende samisk oppvåkning, og med sjøsamisk mor og norsk/kvensk-mix-ættet far med hemmelig samisk bestemor. Ute ved […]
– Jeg husker at pappa fortalte at når han begynte på skolen kunne han bare finsk eller kvensk. Han fikk beskjed om at her skal vi ikke høre det språket. Han fikk smekk på fingrene […]
No har endelig sanningskommisjonen om fornorskinga av samar og kvenar starta arbeidet sitt. Men kva sanning skal denne kommisjonen finne? Er det bare den språklige fornorskinga i skolen i gamle dagar, eller er det noko […]