Krenket

Som fornorsket sjøsame har jeg ett bein i begge leire. Slik ble jeg fra barnsben av stående midt i konflikten mellom min samiske mor og min antisamiske far. Det gjør at jeg kjenner begge sider – innenfra. Alt er ikke like pent. 

Derfor er saken om joikakaker som har rast denne uken en trist sak, fordi den forteller at vi ikke har kommet så mye lenger på de siste tiårene som jeg trodde. Det er fremdeles en minoritetsbefolkning som har vært utsatt for fornorsking i over 100 år og som både føler seg krenket og er krenket i ulike saker, og en majoritetsbefolkning som ikke helt forstår denne følelsen og hva den bygger på. 

– Hva er egentlig greia her, som en bekjent av meg uttrykte det, mens hun ristet på hodet. Jeg orket ikke forklare, det blir bare bråk av det.

I mediene er det sterke stemmer, fortrinnsvis kvinner, som har stått frem og protestert mot Nordlys sin leder der det opprinnelig stod:  

«Et slikt krenkelses-hysteri er antakelig mer skadelig for samenes anseelse, enn Joika-kakene noen gang vil være i nærheten av.»

Dette er nå slettet og Nordlysredaktøren beklager. Men det er ikke glemt.

Det er noe nedverdigende med å bli definert, å bli fortolket av andre, som om noen stod utenfor et glassmonter og så på deg og folket ditt, og som uten å kjenne kulturen, historien eller språket laget sin egen oppfatning av det han så? Bygd på sin kunnskap om deg, ikke din. Så norsk og trygg på sin egen definisjonsmakt at han ikke et øyeblikk tenkte over hvordan dette ble oppfattet av de han kritiserte – før han trykket «publiser»!

Det handler ikke om joikakaker, det handler om et illustrert symbol av hva som er samisk. Det er skapt av de som har definisjonsmakt. Makt til å få gjennom sin versjon av virkeligheten. Makt til å definere krenkelse.

Jeg blir sint, ja, men mest av alt trist når jeg ser denne joikakakedebatten eskalere i et Norge jeg trodde var kommet lenger enn da jeg vokste opp. På min hjemplass brukte man mye av tiden på å skjule sitt samiske opphav. Det ville ikke falle dem inn å protestere mot symbolet som joikakakene representerte der de stod på geledd i hyllene på Samvirkelaget. Det ville avslørt hvem de var, og da ville de bli definert som …. ja, hva da?