Nordområdene er fortsatt hot

Skrevet av Trine Hamran

Nordområdene har ikke blitt en stor kommersiell mulighet så langt. Men amerikanske forskere mener vi kan være i starten av en ny arktisk alder. Det skriver Sysla.no i en artikkel som understreker at nordområdene fortsatt er hot.

Selv om mye av de arktiske havområdene fortsatt er islagt og mørkt store deler av året, skjer det raske endringer her. I en artikkel fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington, skriver amerikanske forskere at en ny arktisk alder kan stå for tur. Spesielt hvis russiske og kinesiske investeringer på Yamal-halvoya lykkes med å koble Europa og Asia suksessfullt sammen via havn og jernbane.

Også Norges Rederiforbund mener nordområdene fortsatt er hot. – Nordområdene representerer spennende muligheter for maritim næring, sier næringspolitisk direktør Amund Dronen Ringdal i Norges Rederiforbund. Gjennom samarbeidsorganet Konkraft ble det i en rapport fra 2016 pekt på mulighetene nordover.

Rapporten understreker at olje- og gassindustrien allerede har drevet virksomhet i mange tiår i nordområdene, blant annet med helårig produksjon i kanadisk Arktis, i Alaska og utenfor Sakhalin i Russland. – Det er særlig innen transport og tjenester for å støtte petroleumsaktivitet som er relevant. Vi representerer om lag 25 ulike rederier som har interesser for de muligheter som åpner seg i disse områdene.

Rederiforbundet ser mulighetene i at olje som produseres i Barentshavet må transporteres til markedet på skip. – Det er avgjørende at økende aktivitet i disse områdene er støttet av god sikkerhet for mannskap, utstyr og miljø, sier Ringdal.

Etter at Arktisk råd i 2013 ønsket flere nye land velkommen i klubben, er ikke nordområde-tematikken lenger begrenset til en eksklusiv regional klubb. Norden, Russland, Canada og USA, har fått selskap av Kina, Japan, Sør-Korea, Singapore og India. Spesielt har den arktiske nykommeren Kina vært svært engasjert.

Men de amerikanske forskerne fra CSIS tror tøffe værforhold, mangel på infrastruktur og begrenset satellittdekning fortsatt begrenser arktisk frakt. Nylig meldte det norske Nærings- og fiskeridepartementet at skipsfartsnæringen og de arktiske landene skal samarbeide i et nytt forum. Arctic Shipping Best Practice Information Forum skal bidra til sikker og miljøvennlig skipsfart i nordområdene.

Siden 1979 har utbredelsen av ishavet blitt redusert med gjennomsnittlig 2,8 prosent per tiår. Om sommeren minker iskalotten med 13,5 prosent per tiår. Da oljeprisen var 100 dollar per fat var interessen stor for arktisk energiutvinning, men med oljepriser under 50 dollar fatet har entusiasmen ifolge de amerikanske forskerne kjølnet.

Svake råvarepriser har også dempet de mest ambisiøse utviklingsplanene i Arktisk, og kinesiske storplaner om gruveutvikling på Grønland er satt på hold. En arktisk sjøvei er likevel mulig å forestille seg, selv om Russlands president Vladimir Putins erklæring i 2011 om at den nordlige sjørute skal konkurrere med Suezkanalen ikke har slått inn enda. I fjor seilte rundt 18.000 fartøy gjennom Suezkanalen. Bare 19 skip valgte den nordlige sjøruten.

Havnetrafikken i Sabetta på Yamal-halvøya har likevel økt i takt med LNG-anlegget som bygges. Anløpene doblet seg fra 2015 til i fjor. I 2016 var 120 skip innom med totalt 505.000 tonn gods verdt 5,2 milliarder dollar.

Større isfrie farvann kan øke shipping-destinasjonene i nordområdene, primært med transport av flytende naturgass, olje og mineralressurser. Forskerne fra Washington tror likevel at transporten begrenses til sommermånedene, og i stor grad til forsyninger til arktiske samfunn.

Første gang publisert 7.7.2017 / Trine Hamran